Miljødirektoratet stoppar fuglhundprøver

Er det greitt med fuglhundprøver i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark?
Ja, sa nasjonalparkstyret.
Nei, seier Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet endrar Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak frå 04.04.2025. Det blir ikkje gjeve løyve til fuglehundprøver/dommeropplæring/autorisasjonsprøver i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern og Knutshø landskapsvernområde.

Avslaget kan ikkje påklagast.

Bjarte Hestdalen, leiar i La villreinen leva! ser på vedtaket som eit sterkt og viktig signal. – Ivaretaking av villreinen blir vektlagt tyngre enn før. Vedtaket kan skapa presedens for andre liknande saker.

Statsforvalteren i Trøndelag meiner at den samla belastninga for villreinen vest for E6 i form av organisert ferdsel er betydeleg. Dei skriv blant anna:

«Villreinen i Snøhetta er avhengig av Hjerkinnplatået og området foran Kolla som en korridor for trekk og som beiteområde innad i villreinområdet. Villreinen har tradisjonelt brukt dette området til trekk fra nordlige områder i Snøhetta og til høst- og vinterbeiter på Hjerkinnplatået. Selv om trekket vanligvis har foregått på seinsommeren, bruker reinen deler av området hele året avhengig av vær og føre. Villreinens bruk av område hindres i dag på grunn av stor menneskelig ferdsel inn i området, spesielt langs stier i Stroplsjødalen, langs Snøheimvegen og turisme rettet inn mot moskus. Videreføring av fuglehundprøver vest for E6 vil derfor bidra til å forsterke den negative effekten ferdsel har på villreinens trekk og områdebruk øst for Snøhetta massivet. Disse hindringene er en del av de påvirkningene som gir villreinen i Snøhetta «dårlig» tilstand i dag. Å videreføre disse aktivitetene vil ikke legge til rette for en forbedring av villreinens status.»

Heile vedtaket frå Miljødirektoratet kan lesast her:

La villreinen leva! forventar at nasjonalparkstyra fattar vedtak som er til det beste for nåverande og framtidige naturbehov. Det er mange som har (tilnærma) legitime (sær)interesser kvar for seg, og som kan verke berekraftige, men nasjonalparkstyra må evne å sjå heilskapen og tenkje langsiktig.